Da Margit Juve Biørn og Sigmund J. Jacobsen i sommer solgte eiendommen Jorderik til Fortidsminneforeningen, satte de sluttstrek for en 26 år lang drøm. Men samtidig fyller salget dem med nytt håp om at dette skal bli et samlingssted for kulturlivet lokalt.

Jorderik betyr svært mye for Margit Juve Biørn, og nå håper hun at eiendommen skal bli til glede for folk i Lillehammer. Foto: Trond Rødsmoen

Margit Juve Biørn og Sigmund J. Jacobsen står på trappen til huset de ikke lenger kan kalle sitt. De veksler på å snakke til de fremmøtte denne onsdagen midt i september, om kunstnerne som har levd og virket her, om bygningens historie, om hvordan de selv har forsøkt å ta vare på den gjennom 26 år. Og om hvordan de til slutt kom til erkjennelsen av at det ikke er dem som skal sette kunstnerhjemmet Jorderik i stand. Det ble for stort, for dyrt – og kanskje er det også for sent i livet.

Les om Jorderik-prosjektet

Jorderik er en stor og krevende eiendom å ta vare på, det har Sigmund J. Jacobsen fått erfare. Nå gleder han seg til å se hva Fortidsminneforeningen utretter med stedet. Foto: Trond Rødsmoen

Det er et spesielt øyeblikk. Fortidsminneforeningen har invitert til lansering av vårt nye «Jorderik-prosjekt», og blant publikum er folk fra kommunen, her er kulturaktører, interesserte naboer og andre som lenge har lurt på hva som skal skje med den spesielle bygningen i den gjengrodde hagen i Erik Bues veg 17. Og her er lokal presse, for Jorderiks framtid har offentlighetens interesse: Hva vil den nye eieren med den kjente og til tider omstridte eiendommen?

– Vi vil gjerne gi uttrykk for takknemlighet i dag, til Fortidsminneforeningen som vi tror er den absolutt beste eieren av dette huset nå, den beste garantist for at dette huset blir tatt vare på, at det blir restaurert til bevaring, sier Sigmund. – Huset er ikke en privat bolig. Dette huset tilhører byen og kulturhistorien i Lillehammer, og vi er sikre på at det vil fortsette å være en del av kulturhistorien her.

Kunstnerhjemmet Jorderik ligger kun minutters gange fra Lillehammer sentrum og noen steinkast fra Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem. Foto: Trond Rødsmoen

Kunstnerhjemmet Jorderik   

Noen uker tidligere møtte jeg ekteparet for første gang. Vi tilbrakte mange timer sammen i Jorderik, gikk fra rom til rom i dette massive tømmerhuset, atelieret, storstuen, peisestuen, vi vasset gjennom hagen med viltvoksnede planter frem til den vakre fontenen, vi tittet i bøker, bladde i gamle dokumenter og fotoalbum – små bidrag som sammen vekker til live denne bygningens historie – og levendegjør menneskene som har levd og virket her.

Følg Facebook-gruppen Venner av Jorderik

Jorderik har huset flere kjente norske malere. Eiendommen er knyttet til «Lillehammer-malerne» og kunstnermiljøet som vokste frem på Lillehammer fra slutten av 1800-tallet. Bygningen ble oppført av maleren Thorvald Erichsen (1868–1939) som ønsket å bygge seg et hjem med atelier i byen. Han ervervet i 1912 to gamle tømmerbygninger fra Heidal, og arkitekt Arnstein Arneberg fikk i oppgave å binde de to bygningene sammen til en bolig med atelier.

Jorderik består opprinnelig av to tømmerbygninger, bygget sammen av arkitekt Arnstein Arneberg. Atelieret er et tidligere stabbur som ble forhøyet for å gi plass til det store vinduet.

Erichsen flyttet aldri inn, han mente at det spøkte der, men han benyttet atelieret. I 1915 solgte han til maleren Lars Jorde (1865–1939), som bodde og virket her sammen med sin andre kone, Christiane Biørn Jorde (1876-1950), som kom fra en velstående familie i Kragerø. Maleren og kunstskribenten Ole Mæhle (1904–90) og hans kone veversken Eli Mæhle (1911-1993) overtok eiendommen i 1951. Huset ble så ombygget innvendig med en egen utleiedel i andre etasje og tilført et endret inngangsparti. Alt ble tegnet av arkitekt Gunnar Fougner.

Familiens bohemer

«Julegilde» (1895) er kanskje Lars Jordes mest kjente motiv, i dag i Nasjonalmuseet.

– Jorderik har helt siden det ble bygget vært sentral i kunstnermiljøet i Lillehammer, forteller Margit. – Det er mange historier og anekdoter om stor selskapelighet. Samtidig var Lars og Christiane svært produktive. Han var den mest kjente av de to. Hun var utdannet ved Kunstakademiet og var en flittig gjest på Høstutstillingen. Hun malte for å tjene penger til mat på bordet, og ofte ble maleriene hennes solgt før malingen var tørr.  

Christiane er Margits grandtante, og historien om Jorderik og menneskene som levde der har alltid vært en spesiell del av familiefortellingen. Margit vokste opp med livlige bilder av dette kunstneriske innslaget i slekten, og da hun og ektemannen i 1993 fikk en mulighet til å kjøpe eiendommen, grep de sjansen. Nå var eiendommen endelig tilbake i familien – og med det hadde de ikke bare oppfylt Margits drøm – de hadde også skaffet seg et altoppslukende prosjekt.  

– Den første tiden svevde vi over gulvene her, sier Margit med en latter. – Jeg så for meg et kulturelt byliv midt i det kunstneriske tyngdepunktet i Lillehammer, med sammenkomster og lange, dype samtaler.

Jorderik ligger kun noen minutters gange fra sentrum. Et par steinkast høyere opp ligger Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem fra 1921 til 1949. Andre kunstnere i nærheten på Jordes tid var Kristen Holbø og Alf Lundeby. Senere kom Halvdan Holbø og Hjalmar Haalke.

Em overgrodd fontene i hagen ned mot veien venter på å komme fram igjen i all sin prakt. Foto: Trond Rødsmoen

En drøm og en livsstil

De hadde store planer, Margit og Sigmund. Huset, som hadde forfalt en årrekke, skulle nå settes i stand. Og alle husets skavanker, dekket over av mer eller mindre heldige «løsninger», skulle utbedres. Men det skulle også vise seg å være et veldig krevende hus å restaurere, etter både forfall og uheldige grep.

Etter hvert ble eiendommens tilstand et offentlig anliggende, med kommunale trusler om dagbøter. Ekteparet innså til slutt at det ikke var ment at det skulle være dem som satte Jorderik i stand.

– Når vi ga opp? Margit grunner litt over spørsmålet, som ikke er til å unngå, det presser seg på for hvert rom med vinduskarmer som skriker etter å bli tatt vare på, en svalgang som ligger nedplukket i sine enkelte deler, en hage som gror igjen. Alt tyder på et prosjekt som etter hvert har vokst eierne over hodet. – Det var kanskje ikke et bestemt tidspunkt. Vi er optimister, håpet og trodde i det lengste at dette skulle gå. Erkjennelsen kom nok gradvis. Da Fortidsminneforeningen lokalt tok kontakt, øynet vi en løsning.

Råten bak platene på badet i andre etasje er kommet så langt at en kan slå rett gjennom den tykke tømmerveggen. Foto: Trond Rødsmoen

– Jeg tror vi ga opp lenge før det, skyter Sigmund inn. – Og da vi tidligere i år fjernet deler av panelveggen bak platene på badet i andre etasje og så råten der, ja da angret jeg ikke på salget.

Foreningens pilotprosjekt

Jorderik er et staselig hus. Massive tømmervegger, store værelser. Selve juvelen er atelieret, med det store buende vinduet mot nord, som lar dagslyset flomme inn i en bygning som ellers har et tungt preg, Nøyaktig hva bygningen skal brukes til i fremtiden, er ikke sikkert. Det er dette Fortidsminneforeningen nå skal finne ut, i det som er en ny måte for foreningen å drive kulturminnevern på: Erverve, sette i stand og avhende/finne ny bruk.

– I mange land er det private næringsliv en aktiv bidragsyter i kulturminnevernet, men dette har til nå vært mindre vanlig i Norge, sier generalsekretær Ola H. Fjeldheim under lanseringen og avdukingen av skiltet på husveggen som forteller om prosjektet. – Jorderik er et pilotprosjekt der foreningen søker private sponsorer til å bidra til restaureringen, både firmaer og privatpersoner. Planen er at foreningen setter bygningen i stand for så å finne nye eiere og brukere, og det blir opp til lokale krefter å sørge for at dette kan bli en felles møteplass.

Dette er da også ønsket til de tidligere eierne. Margit og Sigmund kunne solgt for en høyere pris til en utbygger som så kunne rive for å bygge nytt, men valgte Fortidsminneforeningen:

– Det er vårt ønske at mange mennesker skal få bruke dette huset, at dette kan bli et hus som betyr noe for kunstnermiljøet, en møteplass for litteraturinteresserte, musikk-interesserte og andre i fremtiden.

Gi et bidrag til restaureringen av Jorderik?

I dag er atelieret tomt, men fortsatt dominert av Arnstein Arnebergs vakre vindu. Foto: Trond Rødsmoen
Kategorier: Ukategorisert