Vindusrestaurering er nytt for tømrerlærling Mari Jensen. Hun kan tenkte seg å jobbe med restaurering av gamle bygninger i framtiden. Foto: Trond Rødsmoen

Å sette i stand gamle vinduer var noe helt nytt for lærlingene som deltok på kurs i Jorderik i Lillehammer i juni. Målet er å inspirere ferske håndverkere til å se muligheter i tradisjonelle teknikker og gjenbruk.

– Så vidt vi vet har ikke disse vinduene blitt vedlikeholdt på 50 år, sier Chris Nerdal fra Sekel Restaurering AS. Han har oppdraget med å istandsette alle vinduene i den store tømmerbygningen Jorderik, men i dag er han kursleder for neste generasjon håndverkere.

Todagerskurset arrangeres av Kulturminner for alle og stedet er kunstnerhjemmet i Lillehammer som Fortidsminneforeningen kjøpte i 2019 for å restaurere og gi ny bruk. De syv deltakerne kommer fra ulike bedrifter og ble invitert i samarbeid med Lærlingsenteret Innlandet.

Kursleder Chris Nerdal følger nøye med når sju unge håndverkere prøver seg på vindusrestaurering. Første oppgave er å skrape av gammel maling. Foto: Lars Erik Haugen

To av lærlingene utdanner seg som malermester, de andre er tømrere. Mari Jensen (22) jobber i tømrerfirmaet Fossen Stenberg på Toten og ønsker å drive med istandsetting av gamle bygg. Pedro Gonzales (39) er voksenlærling og jobber i Aprilhaugen AS i Lillehammer, firmaet som har oppdraget med å sette i stand tømmerkonstruksjonen i Jorderik.

De to har aldri prøvd seg på vindusrestaurering før, og det er mye å sette seg inn i. Mange av verktøyene og materialene har de aldri hørt om. Kunnskapen de får med seg fra dette introduksjonskurset kan gi dem nye perspektiver i fremtidige oppdrag som yrkesaktive håndverkere.

Arbeid med 100-årsperspektiv

Chris Nerdal er tidligere brannmann og datatekniker som i voksen alder har etablert seg som en erfaren aktør innen snekkerfaget. Vinduene han skal sette i stand er 110 år gamle, flere av dem er originale fra bygningen som ble tegnet av den kjente arkitekten Arnstein Arneberg. Firmanavnet Sekel –  et århundre – passer da også godt for målet for arbeidene: 100 år gamle vinduer skal vare i minst 100 år til!

Første kursdag handler om å ta ut selve karmen og skrape av gammel maling fra rammene. Med malingen borte kan man undersøke tilstanden til treverket. Råteskader eller andre problemer må så utbedres. I vårt tilfelle trengs ikke dette. Lærlingene lar seg imponere av å se at malmfuruen under malingen fremdeles er frisk og i god stand.

Pedrio Gonzales (t.v.) og de andre håndverkerne på kurset lar seg imponere av at det mer enn 100 år gamle treverket er like fint. Foto: Lars Erik Haugen

Neste skritt er opplæring i hvordan gamle hjørnejern og andre beslag kan «impregneres». Chris bruker en gassbrenner for å varme hjørnejernet før han fører der ned i et bad av linolje.

– Denne behandlingen gjør at metallet tåler ytre påkjenning i minst 100 år til, forklarer han.

Gamle materialer imponerer

Kitt, linolje, gammelt treverk, gamle glass og beslag er nye erfaringer for gruppen disse dagene. Å bli introdusert for materialkvaliteten i kombinasjon med antikvarisk tenkning åpner nye tankevinduer for gjengen. Tenk at vinduer med en slik alder fortsatt kan være i tipp topp stand! At de eldre vinduene har en potensiell levetid som overgår alle nyproduserte vinduer overrasker.  

– Vi er vant med nybygg, så dette er nytt for oss, sier en av dem.

Kompetanse på eldre bygg er mangelfull i dagens håndverksutdannelse, og kunnskap om reparasjoner og vedlikehold blir derfor et viktig tilskudd i utdanningen deres. Elin Simenstad, rådgiver i Lærlingsenteret Innlandet, mener dette tiltaket er svært viktig for unge håndverkere i regionen.

Linolje brukes i mange deler av prosessen: grunning av treverket, behandling av jerndelene, ingredienser i malingen, rensing av pensler. Råvaren har mange bruksområder. Kursdagen avsluttes med å lage vår egen schellakk, til overflatebehandling av treverk.

Å skjære til og tilpasse gammelt glass til gjenbruk i de gamle rammene krever presisjon. Foto: Lars Erik Haugen

Å påføre kittet pent, tett og jevnt er kanskje den vanskeligste jobben når gamle vinduer skal restaureres. Deltakerne fikset jobben med glans, ifølge kursleder Chris. Foto: Trond Rødsmoen

Kunsten å skjære til gammelt glass

Dag nummer starter med skjæring av glass. Alle får prøve seg på å skjære for frihånd slik at rutene passer. Glassene som skal brukes i Jorderik er hovedsakelig originale glass. De glassene som ikke kan gjenbrukes blir erstattet med tilsvarende tidsriktige gamle glass. I varevinduene skal Fortidsminneforeningen sette inn vakuumglass fra Japan. Når formidler Chris snakker om dette nærmest tripper han oppspilt på tærne. Dette er helt unikt i norsk restaureringshistorikk. Glassene vil gi det gamle husets vinduer en U-verdi som nesten er lik null! (U-verdi er et mål på hvor godt produktet isolerer. Jo lavere verdi, jo bedre isoleringsevne.)  

Lærlingene får så prøve seg på å sette inn glassmesterstift, kitte glassene og male første strøk med grunning av linoljemaling. Schellakken fra i går er blitt til en brunaktig væske. Produktet kan brukes til å grunne falsen i rammene og sprossene for å hindre at treverket suger linoljen ut av kittet. Den er såkalt «diffusjonstett», men ettersom overflaten den påføres er så liten, hindrer den ikke treverket i å puste, slik at tredelene vil få et langt liv.

Alle vinduene i Jorderik er sendt bort til istandsetting  hos Sekel Restaurering AS. Vinduene brukt i kurset er blant disse. Foto: Trond Rødsmoen 

Viktig erfaring for unge håndverkere

Å gjøre deler av istandsettingsprosjektet på Jorderik til en kursarena er en mer tidkrevende måte å gjøre det på: Å la Sekel Restaurering gjøre arbeidene med vinduene alene hadde vært mer effektivt. Men målet med Jorderik er ikke bare å sette i stand et kulturminne, hele prosjektet skal også styrke tradisjonshåndverkene. Hva passer da bedre enn å gi autentisk erfaring til unge håndverkere, en type kunnskap man ikke kan lese seg til i en lærebok!

– Vi har behov for at den nye generasjonen håndverkere har kompetanse på bygningsvern, sier Lars Erik Haugen i Kulturminner for alle. – Fortidsminneforeningen ser på håndverkeres kompetanse som det viktigste for bevaring av landets unike kulturarv i fremtiden.

Vil du bidra økonomisk til istandsettingen av Jorderik? Vipps til Jorderik #573453

Les mer om Jorderik-prosjektet

Midler fra Sparebankstiftelsen DNB dekket utgiftene til dette lærlingkurset gjennom prosjektet Kulturminner for alle.

Kategorier: Ukategorisert